Innlegg i kategorien Karriere

Bli kjent med LinkedIn

Du har kanskje hørt om LinkedIn, men ikke koblet deg på nettverket enda? Vi skal forklare deg hva LinkedIn er og hvorfor det lønner seg å være koblet på enten du er i jobb eller ei.

LinkedIn ble lansert i mai 2003, og er en sosiale medier-plattform med formål om å bygge et profesjonelt nettverk. De siste årene har nettsiden tatt av her i Norge og har i 2018, i følge et LinkedIn-søk, oppnådd 1,37 millioner profiler her til lands. LinkedIn er for alle, uansett jobberfaring og utdannelse, som er interessert i å bygge nettverk og være åpen for å oppdage nye forretnings- og karrieremuligheter.

LinkedIn er på mange måter den nye digitale metoden for å bytte visittkort. Her oppretter du kontakter, på samme måte som du legger til venner på Facebook. Men terskelen for å legge til interessante personer føles mye lavere ettersom dette ikke er et personlig nettverk. Den største forskjellen fra Facebook er at på LinkedIn så inneholder profilen din profesjonell erfaring, i likhet med din CV.

Hodejakt

For oss i HAMNØY er LinkedIn blitt en del av vår hverdag. Her knytter vi kontakt med interessante personer, og gjør dypdykk etter aktuelle kandidater til stillinger vi jobber med. For deg som er ute etter nye jobbmuligheter gjør du derfor lurt i å være jevnlig aktiv på kanalen med oppdatert profil om du vil bli oppdaget av oss eller andre interessante arbeidsgivere.

Samtidig som LinkedIn kan brukes til personlig merkevarebygging, er det også en god kanal for å drive business i din nåværende jobb. Når man er registrert på LinkedIn åpner det seg mange muligheter for å knytte kontakt med interessante personer og bedrifter. Å bruke LinkedIn aktivt kan hjelpe deg med å oppdage nye kunder og øke salg.

Brukergrensesnitt

Her følger en forklaring av basisfunksjonene på LinkedIn:

  • Startside. Når du logger inn på LinkedIn kommer du til denne siden. Her kan du se innlegg fra personer i ditt nettverk, fra fagfolk og bedrifter du følger.
  • Profil. Toppen på denne siden inneholder ditt navn, bilde, sted og yrke. Resten av profilen kan du tilpasse, med elementer som sammendrag, arbeidserfaring, utdanning, egenskaper, språk, kurs, sertifikater etc. Jo fyldigere, jo bedre.
  • Mitt nettverk. Her finner du alle personene du har knyttet kontakt med og ventende invitasjoner. I tillegg kan LinkedIn også hjelpe deg her med å oppdage personer du kanskje kjenner basert på nettverket du allerede har eller via e-posttjeneren din.
  • Stillinger. Her ligger det alle typer stillingsannonser som blir publisert jevnlig av bedrifter og rekrutterere. I tillegg dukker det opp aktuelle stillinger som kan passe din profil.
  • Interesser. I tillegg til ha kontakter, kan du også følge ulike interesser på LinkedIn. Dette inkluderer bla. bedriftssider og grupper.
  • Søkbar. Søkefeltet har gode filtreringsmuligheter, der du kan spesifisere navn, bedrifter, stillinger etc.
  • Meldinger. Som på Facebook, kan du her også sende private meldinger med vedlegg.
  • Varsler. Som i andre sosiale nettverk, så får du også her oppdateringer på invitasjoner og besøkende.


Historien om LinkedIn


2002:
Historien om LinkedIn ble startet i stuen til en av grunnleggerne, Reid Hoffman. Resten av grunnleggerne var Allen Blue, Konstantin Quericke, Eric Ly og Jean-Luc Vaillant.

2003: Reid rekrutterer et team av gamle kolleger fra SocialNet og Paypal som skal jobbe med en ny idé. Seks måneder senere bli LinkedIn offisielt lansert. Veksten starter sakte, men sikkert. På høsten viser nettverket nok potensial til å trekke investeringer fra Sequoia Capital.

2011: LinkedIn feirer 8 år, og samtidig blir selskapet børsnotert på New York Stock Exchange. Samme år gjør de et samarbeid med President Obama som talsmann i et lokalt forum i California,“Putting America Back to Work”.

2013: LinkedIn er 10 år og har nådd 225 millioner medlemmer. Selskapet vokser med mer enn to medlemmer per sekund, og når milepæler i områdene APAC, EMEA, LATAM og MENA.

2016: Microsoft kjøper opp LinkedIn for rundt 207 billioner kroner. LinkedIn mener dette vil bidra til positiv vekst i framtiden. De mener overtakelsen vil åpne opp for mer produktivitet og nye og forberedende muligheter for medlemmene i nettverket.

2017: LinkedIn lanserer et omfattende redesign av nettsiden. Det nye designet er mer intuitivt, og lar medlemmene navigere kjappere.

Kilde: news.linkedin.com

Følg oss på LinkedIn :

 

Bedriftsside for HAMNØY

Jan Tore Hamnøy, rådgiver / hodejeger  

Else-Margrete Liknes, rådgiver /

Pål Meyer, rådgiver / hodejeger,

Bjørg Hildrum Saltveit, researcher / digital markedsfører

10 råd for for å lykkes med jobbjakten

Er du nyutdannet og synes det er utfordrende å få innpass i arbeidslivet etter en lang periode som fulltidsstudent? Det å studere og være i arbeid er to helt forskjellige ting, og ofte er mangel på arbeidserfaring avgjørende for at man ikke kommer i mål med jobbjakten. Det kan til tider føles umulig å skjønne hvordan man skal knekke koden for å oppnå sin første relevante jobberfaring. Vi har satt sammen 10 råd som kan være nyttige for deg som er jobbsøker:

Nyutdannet på jobbjakt

1. Vær synlig

Som nyutdannet er det viktig å gjøre seg synlig og registrere seg som arbeidssøker. Det vil være gunstig å registrere din CV hos HAMNØY – og følg opp med en melding eller e-post hvor du introduserer deg selv. Da merker vi deg i systemet, og kan ta kontakt ved en senere anledning når vi får inn en relevant stilling. Sørg også for at du har en oppdatert og informativ profil på LinkedIn der du fremstår på en profesjonell måte.

Gi beskjed til venner og familie at du er på jakt. Bruk sosiale medier som en arena for å melde at du er nyutdannet og på jobbjakt. Du vil bli overrasket over responsen du får. Noen ganger kan det å pushe seg utenfor komfortsonen føre til noe positivt og i det minste et lite napp. Men husk, det er vanlig for arbeidsgivere og rekrutterere å google navnet ditt – så pass på at SoMe-profiler og det som dukker opp om deg på nettet ikke oppleves som upassende.

2. Skreddersy søknad

Bruk tid på jobbsøknaden din. Søknaden bør tilpasses hver stilling, og inneholde en velformulert kombinasjon av kunnskap, erfaring og personlighet som svarer på utlysningsteksten. Hva kan du som er relevant for denne stillingen? Hvorfor skal de ville ansette akkurat deg? Hva kan du tilby arbeidsgiver? Det er viktig å være ærlig, og ikke gi inntrykk av at du er en annen enn det du er. Som nyutdannet har du gjerne ikke all erfaringen de ser etter – da kan du gjerne fokusere mer på din motivasjon, lærevilje og lyst til utvikling.

Dersom du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal sette opp søknadsteksten, kan det være lurt å bruke samme oppsett som er brukt i selve utlysningen. Prøv å unngå skrivefeil og vær nøye – søknadsteksten er i de fleste tilfeller førsteinntrykket for dem som vurderer. Få gjerne noen til å lese over teksten før du sender inn søknaden.

3. Sett opp en relevant CV

En CV skal inneholde formell bakgrunn og fakta som du ikke skriver i søknaden. Gjerne bruk litt tid på å lage den oversiktlig og fin. Søker man kreative yrker kan det telle positivt at man har en CV-utforming som estetisk skiller seg ut. Dersom man ikke har opparbeidet seg relevant erfaring som nyutdannet kan det være lurt å føre opp utdannelsen først. Tilpass også CV-en til hver stilling.

4. Vær på

Noe av det de fleste kvier seg for er å være frampå. Hopp ut av komfortsonen – ta kontakt med rådgiver/arbeidsgiver for å presentere deg selv eller følge opp en søknad. Selv om det kan være skummelt, så er det viktig å huske på at dette i de aller fleste tilfeller bare teller positivt. Det viser at du er på og motivert.

5. Vær åpen som nyutdannet

Drømmejobben dukker gjerne ikke opp med en gang, og plutselig kan noe du absolutt trodde ikke var drømmejobben nettopp bli det. Det er bedre med en jobb enn ingen jobb. Ta initiativ og tenk utradisjonelt. Om du står fast i jobbsøkingen, og er usikker på hvor og hva du kan søke på, vil idémyldring være lurt. Lag deg en liste over aktuelle bedrifter og stillinger du kan passe til. Tenk bredt – hvilke type jobber kan matche din personlighet, kompetanse og erfaring?

Se gjerne etter arbeidsgivere som fokuserer på utvikling og opplæring, da dette gjerne er fine plasser å starte uten spesiell arbeidserfaring. Store selskaper er spennende og har utviklingsmuligheter som ofte fremstår som veldig attraktive, men også i små selskap er det store muligheter til kompetanseutvikling og personlig vekst ettersom man ofte har oppgaver som ligger tettere opp mot driften og mer bredde i ansvarsområdene. Dette kan gi verdifulle erfaringer og «on the job training» tidlig i karrieren.

6. Engasjer deg

Som arbeidssøker vil du gjøre lurt i å engasjere deg i organisasjoner og frivillig arbeid. Det viser at du gir av deg selv og at du også jobber aktivt for å bli en mer ettertraktet arbeidstaker.

7. HoldE motet oppe

Ikke ta avslag personlig og som et nederlag, gjør det heller til lærdom. Ofte kan det være mange søkere og personer med lengre erfaring og høyere utdannelse som stiller sterkere. I de fleste tilfeller der avslag er et faktum kan det være nyttig å ta kontakt for å høre hva som var grunnen til at du ikke var aktuell for stillingen. Ha et åpent sinn. Plutselig kan de som gav deg avslag ta kontakt igjen senere dersom en stilling som passer enda bedre blir ledig.

8. Bevar referanser

Oppdater referansene dine når du er i en prosess der arbeidsgiver vil utføre referansesamtaler. Da gir du referansene dine tid på å forberede seg slik at de kan fokusere på de relevante ferdighetene dine og gi deg en sterkest mulig referanse. Dersom du på grunn av manglende erfaring ikke har så mange referanser kan det være lurt å spørre en tidligere foreleser eller leder i en organisasjon du har vært engasjert i.

9. Vurder å flytte på deg

Det mange gleder seg til etter endt studium er å komme hjem igjen, til familie og venner. Å flytte ut igjen er ikke alltid det en kunne tenke seg. Men i noen tilfeller kan dette være det som må til for at du skal oppnå drømmejobben, eller opparbeide deg nok relevant erfaring til å kunne flytte hjem og få jobben du ønsker deg der.

10. Det ordner seg for deg også

Ting tar tid. Noen ganger kan det gå 1-2 år før nyutdannede kommer ut i relevant arbeid. Du er ikke alene. Stå på – så løsner det plutselig.

Les også: Slik forbereder du deg til videointervju

Slik forbereder du deg til videointervju

Vi i HAMNØY er opptatt av å utnytte mulighetene digitale verktøy gir oss. I denne sammenheng benytter vi ofte videointervju i tidlig fase av rekrutteringsprosessen. Vi har satt sammen noen praktiske råd til hvordan du som jobbsøker kan forberede deg til videointervju.

E-post og tidsinnstillinger

Når du søker jobb vil vi generelt anbefale at du benytter din private e-postadresse. Samtidig bør du forsikre deg om at tidsinnstillingene for kontoen du bruker er riktige. Dersom du mottar en innkallelse med en kalenderinvitasjon justeres tidspunktet til din gjeldende tidssone.

Tekniske forberedelser

Test at lyd, mikrofon og webkamera fungerer optimalt på din enhet og test gjerne ut videoløsningen på forhånd.

Opptreden

Vi anbefaler at du forbereder deg på samme måte som du ville gjort til et fysisk intervju. Logg deg på noen minutter før oppstart, så er du klar til avtalt tidspunkt. Kleskoden er også den samme som ved et fysisk intervju.

 

Registrer din CV her

 

Dersom du har et spørsmål til oss, eller ønsker at vi tar kontakt med deg, kan du legge inn en melding til oss i vår chat som du finner nede til høyre på skjermen, eller kontakte en i team HAMNØY:

Jan Tore Hamnøy, tlf. 411 02 200, jth@hamnoy.no

Else-Margrete Liknes, tlf. 969 11 135, eml@hamnoy.no

Pål Meyer, tlf. 416 68 192, pm@hamnoy.no 

Bjørg Hildrum Saltveit, tlf. 907 37 254, bhs@hamnoy.no

– In you I see someone special

At Coldplay lager storslagne låter er ikke noe nytt. Den nye låten Miracles, fra EP-en Kaleidoscope, løfter frem på en god måte at vi alle er unike. Vi synes den er en god påminnelse og oppmuntring for oss som driver med rekruttering, for arbeidsgivere og for deg som arbeidstaker: Du har det i deg – «just turn it on»!

Refrenget:

«Yeah you could be someone special. You’ve got bright in your brains and lightning in your veins. You’ll go higher than they’ve ever gone. In you i see someone special. You’ve got fire in your eyes. And when you realize. You’ll go further than we’ve ever gone, just turn it on.»

Og videre:

«Prove it to them or you prove it to yourself. But honestly, it’s better if you do it for yourself»

Se musikkvideoen her:

Tenkeboks gir ro, rom og tid

Dette blogginnlegget ble første gang publisert på jantorehamnoy.no 30. november 2014. 

Etter frokost i morgen tar jeg turen til min egen tenkeboks. Det blir rart å ikke reise til kontoret slik jeg har gjort i snart sju år, men jeg ser frem til å få ro, rom og tid til å reflektere igjennom hva som skal bli den neste utfordringen. Jeg kjenner meg heldig som kan innvilge meg friminutt og tenkeboks.

Samtidig er jeg forberedt på de vanlige reaksjonene hos toppledere som tar et steg tilsides og tilbake. Ofte blir bildet med hamsteret i hamsterhjulet brukt. Det løper nærmest ustanselig. Å være leder er en livsstil – og det går i hundre. Det er spennende – og du liker forventningene som blir stilt til deg fra alle kanter. Og du er viktig for mange. Tomhet er en ikke uvanlig opplevelse som kommer snikende når toppledere innvilger seg et friminutt. Jeg tror jeg er godt forberedt, vet hvem jeg er og hva jeg er god for, og hva som egentlig betyr noe for meg.

På en måte blir dette en personlig omstillingsprosess. Jeg har ledet mange og store omstillingsprosesser på jobb. Det blir spennende og annerledes å drive sin egen personlige prosess. De fleste av oss bekymrer seg unødvendig mye om fremtiden. Min erfaring er at det meste ordner seg med en positiv innstilling. Ikke alltid, men som regel. Og som regel må vi alle arbeide godt og systematisk for å få resultater. Lite ordner seg av seg selv.

Jeg tror det er viktig med gode arbeidsforhold og god struktur for å løfte blikket, se fremover og mobilisere. Nå som tenkeboksen og kontoret er etablert så er forholdene lagt til rette. Den fysiske tenkeboksen er på plass.

Første dag i tenkeboksen skal brukes til å lese en interessant fagbok jeg lenge har tenkt å komme i mål med. Input og læringsvilje må til for å få ut enda mer av sitt eget kompetansepotensial. Jeg skal skrive mer om boken når jeg har lest den ferdig.

Historien om råtne pærer, millioner av kroner, offensivitet, hardt arbeid og store ambisjoner

Dette blogginnlegget ble første gang publisert på jantorehamnoy.no 8. desember 2014.

Jeg husker jeg ble intervjuet om det å være ung gründer og leder. Det var våren 2001. Jeg gikk høyt ut. 100 mill i omsetning var målet. Høyt og tydelig. Jeg la nok listen litt høyt for meg selv den gangen. Snaut 23 år. Ambisjonene dirret og vi skulle lykkes. Men hindrene var i veien og prosjektet var tyngre å løfte fordi vi møtte utfordringer på veien som var vanskelige å forutse. Men over tid har konseptet blitt en svær suksess for Bama. Ambisjonen om å utvikle Norges eneste riksdekkende fruktkurv-selskap var bærekraftig og gullkantet. Min ambisjon om 100 mill i omsetning har over tid vist seg å være anslagsvis halvparten av det Jobbfrukt har klart i dag. Så da traff jeg ganske bra når jeg tegnet opp potensialet for vår fruktbusiness den vårdagen i Bergen i 2001.

Sunnfrukt var navnet på vårt gründerprosjekt. Sammen med Geir Morten Nilsen gikk jeg inn i prosjektet med hodet først og hjerte bankende utenpå skjorta. Geir Morten traff jeg på Høgtun Folkehøgskole når vi var 16 år. Vi fant felles glede i fotball – og senere frukt.

Det var stort å bli tatt inn i varmen hos Bama-Gruppen som 22 år gamle gründerspirer. Jeg husker vi satt rundt det enorme, runde styrebordet hos Bamas hovedkvarter på Økern i Oslo. Vi så oss rundt i rommet. Tunge møbler, forstue og konserndirektører. Fin lunsj. Og nyinnkjøpte dresser fra Hans H. i Bergen. Ricco Vero. Fint skulle det være når guttene skulle bli menn. Vi følte oss ekstremt heldige. Sannheten er at Bama var heldigere fordi de fant oss.

Til å bistå oss i prosessen med Bama-Gruppen allierte vi oss med finansmannen Jan Terje Ødegård. En kjernekar og en skarp økonom. Han var på mange måter vår støttekontakt i møte med Bama – og fikk som takk for hjelpen aksept på å erverve 10 % av selskapet dersom vi kom i mål med prosessen med Bama. Et smart trekk.

Bama-Gruppen (omsatte den gangen for 2,7 milliard kroner, i 2013 7,3 milliard kroner) kjøpte 40 % av selskapet. Jan Terje Ødegård kjøpte 10 % av selskapet. Geir Morten Nilsen og jeg eide 25 % hver av selskapet.

Vi bestemte at selskapet skulle ha base i Bergen – og jeg flyttet til Bergen i desember 2000. Vi begynte med tomme ark. Vi hadde solgt en drøm og plan. Nå begynte arbeidet. Jeg ble ansatt som daglig leder og Geir Morten Nilsen ble markedssjef. Vi fikk begge styreplass, mens vår mann Jan Terje Ødegård ble styreleder.

Vi gyvde løs og startet Sunnfrukt-avdelinger i åtte norske byer/regioner fra januar til mai måned i 2001: Bergenregionen, Ålesundregionen, Førde, Haugesundregionen, Stor-Oslo, Kristiansandregionen, Stavangerregionen og Trondheimregionen. Vi måtte skaffe mennesker til å jobbe for oss, utstyr, lager, logistikk-løsninger, skalere kundeservice og backoffice – og ikke minst; skaffe kunder og levere en bra opplevelse for kundene.

Vi manglet alt når vi begynte. Vi undervurderte kraftig kapitalbehovet til selskapet. Etter sju måneders drift var kasse i selskapet skrapet. Vi hadde ikke penger til å utbetale selgerlønninger – og vi hadde store utfordringer. Vi manglet den første sommeren en million kroner. Hver måned kom det inn ny likviditet i form av løpende omsetning, men driftskostnadene var også store. I tillegg investerte vi store summer i løpende salgsarbeid – og det kostet store summer å kjøpe seg 1.200 kunder på så kort tid.  Vi hadde 1.200 abonnenter/kunder etter fem måneders drift og tre måneder med salg. Anslått omsetningsverdi per år: ca 10.000 kr pr/kunde/år.

For å skape rask vekst rekrutterte vi provisjonsselgere som hadde erfaring fra salg av mobilabonnement for Netcom ved kjøpesentre og på gaten. Dette var ekstremt aggressive selgere, ikke de enkleste å håndtere og lede, og vi fikk også noe opprydningsjobb etter at enkelt personer hadde solgt inn produktet på feil premisser og for hardt. På grunn av aggresiviteten i innsalget var noen av salgene såkalte råtne salg.

Vi måtte bruke excel til alt; vi manglet logistikk-system, abo.system, crm-system, ordrebehandling. Fakturering og økonomi var en manuell operasjon inn i Bamas komplekse konsernsystemer. Det slukte fryktelig mange timer – og vi fakturerte ofte i helgene. Viktigheten av automatisering lærte jeg en del om også den gangen.  Etter ett års tid hadde vi klart å fighet oss til et skreddersydd it-system for håndtering av fruktkurv-logistikk. Systemet var meget kostbart, men ble utviklet integrert i Bamas komplekse it-systemstruktur.

Vi tenkte fra starten at vi skulle basere oss på trekurver fordi det var flott å se på. Men skjønte raskt at det var en feilslått beslutning. Hvordan skulle vi håndtere tusenvis av trekurver ut av lager og retur til lager med en nasjonal driftsmodell? Vi utviklet derfor to pappkurver, en 5 kg og en 10 kg-variant. To 5 kg passet perfekt i en grønn ifco-kasse (sammenleggbar kasse som er i alle dagligvarebutikker). På den måten fikk vi stablet et stort antall kurver oppå hverandre på europaller og fraktet i lastebil fra pakker til utleveringssted. Smart. Over hele landet utleveres det hver eneste uke tusenvis av pappkurver som vi la grunnlaget for.

Etter relativt kort tid fremsto attføringsbedrifter over det ganske land som våre fremste konkurrenter. Det er ikke en drømmemotstander. De har ingen økonomiske overskuddsmotiver med sin virksomhet. Målsetningen er å skape meningsfullt arbeid for folk som av ulike grunner er ute av det ordinære arbeidslivet. Og det var jo også et prosjekt vi ikke ønsket å sparke beina under for.  Vi fikk til et samarbeid og en prøveklut med Blindes Produkter i Oslo som produserte og pakket fruktkurver for oss på en veldig god måte. Dette fortalte meg at dette var veien å gå også for SunnFrukt og vi arbeidet en god stund for å få til en strategisk match mellom Bama, SunnFrukt og landssammenslutningen for attføringsbedrifter. Vi mente at vår salgskraft, Bamas frukt og attføringsbedriftenes landsdekkende produksjons- og logistikkapparat var perfekt match.

Etter å ha jobbet, levd med og ledet SunnFrukt i godt over to år tok jeg et valg om å gå videre. Det var tid for nye utfordringer – og Bama var uansett den suverne eieren som ville forme selskapet videre slik som passet de best. Jeg mente derfor at det beste for SunnFrukt var at Bama tok over hele selskapet og fortsette arbeide med å få til et stort og strategisk samarbeid med med attføringsbedrifter i Norge. Et par år etter vår exit relanserte Bama SunnFrukt som Jobbfrukt.no. I et stort og strategisk samarbeid med attføringsnæringen over hele Norge. Meg bekjent omsetter Jobbfrukt-konseptet i dag for over 200 mill kr. Konseptet og strategien – og den retningen Geir Morten Nilsen og jeg som purunge ledere og gründere satte i gang har gitt betydelige verdier for Bama og skapt mange meningsfulle arbeidspasser for attføringsbedrifter over hele landet. De hadde klart å jobbet frem en stor satsing uten oss – men jeg er sikker på at de dørene vi slo inn – de løsningene vi såg og den kraften vi hadde i prosjektet – er mye av årsaken til at Jobbfrukt har blitt så stort som det har blitt.

Jeg har alltid likt å jobbe mye – men denne perioden på litt over to år var helt ekstrem. Det var til tider døgnet rundt, en tilstand som var ekstremt intens. Presset var stort – først og fremst det presset vi la på oss selv om å oppnå suksess.

En del har spurt meg om jeg tjente mye penger på mitt gründerprosjekt. Jeg hadde en greit betalt jobb. Jeg fikk et godt løft fra sportsbutikk-lønn til daglig leder i Sunnfrukt. Men om jeg fikk en god avkastning på investert kapital så er svaret nei. Jeg startet med 15.000 kroner, forbrukslån og oppoverbakke. Men kom greit ut av det. Men jeg ble rik på erfaring. Jeg fikk kjørt mine ferdigheter på en rekke plan og fikk lære på den harde måten. Jeg ble herdet i ung alder. Men sto godt i det – og landet på beina – og tok et bevisst valg om å gå videre uten SunnFrukt. Det var et godt valg for meg den gangen. Jeg var litt over 22 år når det hele startet og 25 år når jeg avsluttet kapitellet. I dag er jeg stolt over å se at det jeg var med å la til rette for den gangen var grunnlaget for noe som har blitt veldig stort i dag.

Finansmannen Ødegård sa til Geir Morten Nilsen og meg flere ganger når det stod på som verst at disse årene ville vi se tilbake på med takknemlighet om noen år. Læringskurven var rå. I ettertid ser jeg det Ødegård fortalte meg. Jeg lærte uvurderlig mye denne tiden. Og jeg vet at ledelse og arbeidsprestasjon handler om måten vi anvender vår kompetanse på og ikke hvor mye formell kompetanse vi har.

Bakgrunn:

Høsten 2000 arbeidet jeg som ass.butikksjef hos G-Sport Moasyd i Ålesund. Om kveldene og i helgene arbeidet jeg med gründerideer. Jeg bestemte meg for at jeg ønsket å satse. Sammen med Geir Morten Nilsen hadde vi ideer om etablering av sportsbutikk på nett (kjapp.no), vaskebyrået RENT og fruktkurv-selskapet Sunnfrukt. Vi etablerte et holdingsselskap med det ambisiøse navnet Ressursgruppen Norge AS. Når Bama-Gruppen kom på banen valgte vi å konsentrere oss om Sunnfrukt-ideen og etablerte Sunnfrukt AS. Holdingsselskapet Ressursgruppen Norge AS ble oppløst i 2001. Geir Morten Nilsen og jeg gikk inn og ut av Sunnfrukt AS på samme tid. Senere har Geir Morten Nilsen ledet Mediehuset Dagen AS som adm.dir. og senere konsernsjef i holdingsselskapet og styreleder i Dagen i sju år. Jeg gikk fra Sunnfrukt og Bama til salgssjef-stilling i Vårt Land.